Publisert 24. august 2026.
Lotteri- og stiftelsestilsynet skriver nå at 238 nettsteder er DNS-blokkert fordi de tilbyr pengespill uten tillatelse. Bak sidene står 72 selskaper. I tillegg har 71 nettsteder endret seg før blokkering, slik at de ifølge tilsynet ikke lenger er rettet mot det norske markedet. Tallene står i tilsynets egen side om blokkering av ulovlige pengespillsider.
For innskudd og uttak er det et annet regelsett som ofte merkes først. Banker og andre foretak som yter betalingstjenester, skal stanse både innsats og gevinst til og fra selskaper uten norsk tillatelse. Tilsynet sier det rett ut: du risikerer å ikke få gevinsten din, fordi slike overføringer skal stoppes.
To sperrer, samme kasse
DNS-blokkering og betalingsformidlingsforbudet er to ulike verktøy. Den første stenger adressen du åpner i nettleseren. Den andre treffer pengene, også når siden fortsatt laster.
DNS-ordningen ble innført 1. januar 2025. Tilsynet sender vedtak til internettilbyderne om hvilke nettsteder som skal sperres. Siste større runde kom i februar 2026, da 134 av 178 varslede nettsteder ble blokkert. 43 sider innrettet seg etter varselet fra november 2025, ifølge den samme Lottstift-siden.
Betalingsforbudet er eldre. Pengespilloven § 5 forbyr å formidle betalingstransaksjoner ved innskudd til og utbetaling fra pengespill som ikke har nødvendig tillatelse. Lotteritilsynet minner banker om plikten på en egen veiledningsside: korttransaksjoner merket med pengespillkode (MCC 7995) uten norsk landkode og uten norsk tillatelse skal stanses. Det samme gjelder når bankens egne undersøkelser, eller et vedtak fra tilsynet, viser at overføringen er innsats eller utbetaling fra pengespill uten tillatelse.
Hva dette gjør med uttaket
Et uttak har to ledd. Først godkjenner spillselskapet uttaket, ofte etter dokumentkontroll. Deretter skal pengene gjennom en betalingsmetode og en bank eller en e-lommebok. Det er det andre leddet norske banker er pålagt å stanse når mottaker eller avsender er et selskap uten tillatelse.
Praktisk kan det se slik ut:
- Innskudd med kort blir avvist i kassen, eller trukket og deretter reversert.
- Uttak til norsk kontonummer blir liggende, avvist eller returnert, selv om selskapet har merket uttaket som godkjent.
- Du får en melding fra banken om at transaksjonen er stoppet, uten at spillselskapet nødvendigvis forklarer det på samme måte.
Tilsynet skriver at noen selskaper prøver å omgå blokkeringen ved å bytte adresse eller sende deg videre til en ny side. En ny, ublokkert adresse er ikke det samme som at utbetalingen går gjennom. Omgåelse av betalingsformidlingsforbudet er tvert imot et av kriteriene tilsynet vektlegger når det vurderer om en side er rettet mot det norske markedet og dermed kan DNS-blokkeres.
Verifisering løser ikke en bankstopp
KYC hos spillselskapet og bankens plikt til å stanse transaksjonen er to forskjellige kontroller. Å sende pass, adresse og betalingsbevis kan få selskapet til å slippe uttaket internt. Det endrer ikke at en norsk bank skal stoppe utbetalingen når den kjenner til at mottakeren er pengespill uten tillatelse.
Det motsatte skjer også: uttaket stopper hos selskapet fordi dokumentene ikke matcher innskuddsmetoden, mens banken aldri får sett transaksjonen. Da er det den vanlige uttakskøen som gjelder, ikke forbudet. Vi har skrevet mer om det i guiden om raske utbetalinger.
En ferdig verifisert konto gir altså ikke et grønt lys gjennom det norske betalingssporet. Den sier bare at selskapet selv er ferdig med sin sjekk.
Vipps er ikke en omvei
Vipps er en norsk betalingsapp. Hos Norsk Tipping, som har tillatelse, kan du både overføre til spillerkonto og betale direkte med Vipps. Det står i Norsk Tippings egne sider om betalingsalternativer og Vipps.
Det er et annet spor enn kassen hos et utenlandsk selskap uten tillatelse. Pengespilloven treffer formidlingen av innskudd og utbetaling, ikke merkenavnet på appen. At Vipps finnes på telefonen, betyr ikke at en bank eller en betalingsformidler kan sende innsats eller gevinst til et selskap uten tillatelse.
Vi har en egen metodeguide om Vipps. Den beskriver hvordan tjenesten fungerer teknisk, ikke hvordan den kan brukes til å omgå et vedtak.
E-lommebok endrer ikke plikten
Mange utenlandske selskaper viser e-lommebøker i kassen i stedet for norsk kort eller bank. Det flytter transaksjonen ett ledd bort fra den norske kontoen, men fjerner ikke undersøkelsesplikten. Pengespillforskriften pålegger betalingstjenester å undersøke overføringer til og fra både spillselskaper og betalingsformidlere som Lotteritilsynet har informert om. Det går fram av tilsynets informasjonsbrev til banker og finansforetak.
Hvis pengene først lander i en e-lommebok, gjenstår fortsatt uttaket derfra til bank. Det er det steget som oftest treffer MCC-kode, kontonummer eller et navn tilsynet allerede har varslet om. Metodeguidene våre for Jeton, eZeeWallet og MiFinity handler om behandlingstid og gebyrer, ikke om å omgå norsk regelverk.
Kilder
- Lotteri- og stiftelsestilsynet: Blokkering av ulovlige pengespillsider (238 nettsteder, 72 selskaper, 71 innrettet før blokkering, tidslinje inkludert februar 2026).
- Lotteri- og stiftelsestilsynet: Banker skal stoppe overføringer til og fra utenlandske spillselskaper.
- Lovdata: pengespilloven § 5 om forbud mot formidling av innskudd og utbetaling.
- Lotteri- og stiftelsestilsynet: informasjonsbrev om betalingsformidlingsforbudet (pengespillforskriften §§ 96 og 98).
- Norsk Tipping: betalingsalternativer og Vipps.
18+. Spill ansvarlig.